Kommunene - En viktig funksjon i lokaldemokratiet

Innledning - Embetsverket - De folkevalgte - Oppgaver - Valg - Lovverk - Kontrollorganer - Innsyn - Saker

Våre 430 kommuner fungerer i praksis som selvstendige kongeriker. Det er embetsverket som styrer den daglige driften, der rådmannen er daglig leder.

Rådmannen er juridisk ansvarlig for sine kommuner, ansetter/sparker personale og gir instrukser. Ordfører står for de politiske føringene.

Innledning ▲

I Norge er utøvelsen av den offentlige forvaltning fordelt på staten, fylkeskommunen og kommunene. En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse. En kommune har delvis selvstyre i lokale saker.

Ordet kommune er lånt fra fransk commun som igjen er dannet av det latinske communis som betyr «felles».

I Norge er kommunestyre det øverste politiske organet i kommunen, og velges ved kommune- og fylkestingvalg hvert fjerde år. Da velger lokalbefolkningen, dvs. kommunens innbyggere, representanter til kommunestyret. Deretter velger kommunestyret ordfører, og han eller hun kommer som oftest fra det største partiet og har kommunestyrets flertall bak seg. Kommunene har også en administrasjon med fast ansatte. Den administrative sjefen kalles rådmann.

Kommunene ble innført med formannskapslovene fra 1837 og landet ble delt i 392 geografiske områder med basis i prestegjeldene. Antallet kommuner toppet seg i 1957 med 744 kommuner. I 2008 var det 430 kommuner i Norge.

Side uten frames? Klikk her

Oppbygning av embetsverket ▲

Rådmannen er ansatt i kommunen for å administrere denne. Han er således kommunens høyeste administrative leder. Hans oppgaver er å gjennomføre kommunens daglige driften, samt iverksette kommunestyrets vedtak. Kommunene er registrert som egne foretak i Enhetsregisteret, og det er rådmannen som er juridisk ansvarlig for alt kommunen foretar seg.

• Ordfører
• Rådmann
• Formannskapssekretæren

De folkevalgtes arbeid ▲

Ordføreren er folkevalgt (kommunevalg hvert 4. år) og representerer således flertallet av de folkevalgte i et kommunestyre gjennom sitt parti. Ordførerens oppgave er å gjøre politiske beslutninger sammen med sine folkevalgte på vegne av innbyggerne i kommunen. Tittelen borgermester blir også benyttet, men mest i byene.

Kommunestyret er det øverste politiske organ. Representantene blir valgt av kommunens egne innbyggere for en periode på fire år. Medlemmene av kommunestyret representerer normalt politiske partier, men det finnes også lokale bygdelister og tverrpolitiske lister. I enkelte små kommuner velges representantene direkte.

Formannskapet er kommunens nest øverste politiske organ (unntatt de med parlamentarisk styreform). Den består av et utvalg av kommunestyrets medlemmer (minst fem medlemmer inklusiv ordfører og varaordfører). Det er kommunestyret som velger medlemmene i formannskapet. Kommuneloven setter rammen for Formannskapets oppgaver som inkluderer behandling av forslag til økonomiplan, budsjett og skattevedtak.

Utvalg og komiteer
Disse foretar beslutninger innenfor sine fag/driftsområder. Det kan være egne utvalg for plansaker, helse, omsorg, undervisning, oppvekst, samfunn, miljø, kultur, fritid o.a.

Oppgaver ▲

Kommunene har gjennom årene fått tildelt stadig flere oppgaver. En rekke tidligere nasjonale oppgaver er også tillagt kommunene, uten at det følger midler til å iverksette oppgavene. Samtidig har statlig tilskudd som tidligere har vært øremerket, blitt frigitt slik at kommunen kan disponere disse fritt, også til andre formål.

Imidlertid er kompetansenivået meget lavt i kommunene, og de mangler som oftest fagfolk som er kvalifisert til sine oppgaver. Dette resulterer i dårlig eller feil forvaltningspraksis. En til stadig mer hvitvasking av kommunenes feilpraksis og mangel på kompetanse er at de tillegger ansvar til sin egen feilpraksis av beslutninger til kommunens borgere og organisasjoner ved de offentlige høringene. Hvis ingen kommenterer eventuelle prosessuelle feil i høringene, regner de innholdet til forslaget som lovlig. Dette er imidlertid feil da kommunale vedtak ikke kan tilsidesette vedtak høyere opp i forvaltningen (f.eks. lover, forskrifter og instrukser). Dette er brudd på et viktig rettslig prinsipp (lex superior) der rettsregler av høyere rang går foran regler av lavere rang, dersom det er motstrid mellom reglene.

Kommuneplanen er styrende for all planlegging i kommunene. Dette inkluderer temaplaner og økonomisk handlingsplan. Formålet med kommuneplanen er å muliggjøre langsiktig politisk planlegging. Den økonomisk handlingsplanen er rådmannens forslag om hvilke fagområder kommunen må prioritere i den kommende perioden. Kartet i kommuneplanens arealdel er et juridisk bindende og anviser framtidig arealbruk i kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i Plan- og bygningsloven fra 2008.

Oslo vei tilhører kommunen, men selv når selskapet er skilt fra den politiske kommunen, kan de gå konkurs pga dårlig økonomistyring. Foto: Leif Gjerde.

Valg ▲

Det lokale selvstyret som kommunene har, er gradvis blitt tilegnet gjennom praksis og lovgivning. Kommunestyret velges hvert 4. år, samtidig som fylkestingsvalget. Lokal- og regionsvalget er regulert i valgloven.

Lovverk ▲

De senere år er stadig flere oppgaver blitt tildelt kommunen. Også mange oppgaver som tidligere ble ivaretatt på fylke eller statsnivå er nå delegert til kommunene. Et stort problem hos kommunene er håndtering av ressursene. De fleste midler bevilges til fritt disposisjon innen kommunene. Det er kommunenes ansvar  prioritere ressursbruken på en fornuftig måte slik at de lovpålagte oppgavene blir ivaretatt. Enkelte midler kommunene får er øremerkede. Disse midlene kan ikke benyttes til andre formål enn det pengene ble gitt til. Dog er det mer regelen enn unntaket at kommunen også sjonglerer med disse midlene.

Kommuneloven (Lov om kommuner og fylkeskommuner) av 1992 omhandler kommunal organisering, saksbehandling, økonomisk forvaltning og planegging i kommunene.

Kontrollorganer ▲

Da kommunene har fått tildelt en rekke oppgaver, vil det kunne være egne tilsynsmyndigheter som er knyttet til hver av de mange oppgavene. Dog vil den generelle daglige driften kontrolleres av Fylkesmannen eller Riksrevisjonen.

Åpenhet og innsyn ▲

I utgangspunktet er det Forvaltningsloven og Offenltighetsloven som regulerer publikums tilgang til domumenter. Da mye av arbeidet i kommunene er gjennomført av folkevalgte politikere, og mange av sakene skal på høring før endelig avgjørelse, er mange av sakene gjort tilgjengelig. Disse skal gjøres tilgjengelig ved besøk, og mye fås også på kommunenes egne hjemmesider.

Også mange møter er åpne for publikum.

Saker ▲

Brudd på kommunale prosedyrer i Leksvik - Artikkel i Nordisk Naturforvaltning - fra 28/7-2012.
En dag på sosialkontoret - Artikkel fra Urett Forvaltning om Skedsmo kommune - fra 29/12-2010.

Sist oppdatert 3. juni 2017

besøkende siden 10. mai 2011