Domstolene - den dømmende makt

Rolle/Oppgave - Organisering - Særdomstoller - Prinsipper - Klage & Kontrollinstans - Mer informasjon - Saker

Den norske statsforfatningen bygger på det såkalte maktfordelingsprinsippet. Det betyr at makten er delt mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Domstolene er den dømmende makt.

Rolle & Oppgave ▲

Forliksrådet
Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er både meklingsinstans og domstol for sivile saker. Et krav om for eksempel betaling av gjeld kan fremmes for forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastslått ved dom at kravet er rettsgyldig. Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen.

Tingretten
Som hovedregel starter alle saker i tingretten, som er den ordinære førsteinstans. De fullfaglige tingrettene har både dømmende oppgaver og forvaltnings- og registreringsoppgaver. De dømmende oppgavene er i hovedsak å avgjøre straffesaker og å løse privatrettslige tvister. Forvaltnings- og registreringsoppgavene er blant annet dødsfallsregistrering, utstedelse av skifteattest, notarialforretninger, vigsler og registrering av partnerskap.

Lagmannsrettene
Lagmannsretten tar stilling til anker  over avgjørelser fra tingretten. En anke kan enten gjelde hele eller deler av tingrettens avgjørelse. Mens tingretten er domstol i første instans, er lagmannsretten domstol i annen instans. Lagmannsretten behandler sivile saker og straffesaker, og virksomheten er av rent dømmende karakter.

Høyesterett
Landets øverste domstol. Høyesterett er en ankedomstol som behandler anker over avgjørelser truffet av lavere domstoler. De tar ikke stilling til skyldspørsmål i straffesaker.

Side uten frames? Klikk her

Nedre Romerike Tingrett

Høyesterett i Oslo

Organisering ▲

Forliksrådet
Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunenes innbyggere for fire år om gangen. Forliksrådets sekretariatsoppgaver ivaretas av politiet som en sivil oppgave. I lensmannsdistrikt er lensmannen sekretær, i politidistrikt er det politistasjonssjefen og i namsfogddistrikt er det namsfogden som utfører sekretariatsoppgavene.

Tingretten
Norge er inndelt i domssogn og i hvert slikt sogn finnes det en tingrett. I Oslo er det i tillegg en spesialdomstol i form av Oslo byfogdembete som behandler enkelte sakstyper.
Navnet tingrett ble innført fra 1. januar 2002. Tingretten inkluderer (av tidligere termenologi): byrett, herredsrett, skifterett, namsrett og forhørsrett.

Lagmannsrettene
Landet er inndelt i seks lagdømmer:

• Agder, Skien, omfatter Vest- og Aust-Agder, Telemark og Vestfold.
• Borgarting, Oslo, omfatter Buskerud, Østfold, Oslo og resten av Akershus.
• Gulating, Bergen, omfatter Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.
• Eidsivating, Hamar, omfatter Hedmark, Oppland og deler av Akershus (Romerike).
• Frostating, Trondheim, omfatter Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.
• Hålogaland, Tromsø, omfatter Finnmark, Troms og Nordland.

Høyesterett
Høyesterett holder til i Høyesteretts hus (den gamle Justisbygningen) i Oslo. Domstolen ledes av en justitiarius og har i tillegg atten dommere.

Politiets påtalemyndighet er underlagt  statsadvokatene under ledelse av riksadvokaten, som er uavhengig av politiet.  Domstolene er også uavhengige organer.

• Høyesterett
• Lagmannsretten
• Tingretten
• Forliksrådet

Namsfogden
Oppgavene kan deles i tre hoveddeler.

1. Sekretariat for forliksrådet.
2. Namsmannsfunksjonen
3. Hovedstevnevitnefunksjonen

Lover som regulerer domstolene:

• Domstolloven
• Tvisteloven
• Forliksrådet

I tillegg kommer lover og forskrifter som regulerer innhold av sakene som ta opp i domstolene. De vanligste er:

• Gjeldsordningsloven
• Husleieloven

Særdomstoler ▲

Det finnes flere særdomstoler og domstolsliknende forvaltningsorganer. Det som kjennetegner en særdomstol, er at den behandler bestemte typer saker som vanligvis ikke behandles av de alminnelige domstolene. Særdomstolenes kompetanse er med andre ord begrenset til en spesiell type saker.

Når saker behandles av en særdomstol, gjelder det som regel også særlige rettergangsregler, dvs. regler om saksbehandling. Disse reglene varierer mellom de ulike særdomstolene.

Domstolloven § 2 lister opp hvilke særdomstoler vi har:

• jordskifterettene
• skjønnsretter som er nedsatt etter plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 60
• de overordentlige domstoler, som nedsettes etter § 29
• konsulrettene i utlandet
• Riksretten.

Arbeidsretten regulerer vilkårene i arbeidslivet. Den omhandler rettsregler som gjelder mellom partene i arbeidsforhold, dvs forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Disse rettsreglene er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Tvister som gjelder tariff-avtaler skal reises for Arbeidsretten, som er en egen domstol for fagorganisasjonene.

Statsadvokat

Rettsbegreper:

Noen prinsipper ▲

Likhetsprinsippet
Dette er et viktig prinsipp for alle demokratier og ses i sammenheng med vår oppfatning av begrepet rettferdighet. Dog er det gjennom lov og forskrift gjort en rekke unntak. Typisk for disse unntakene er at lovverket gjelder alle, bortsett fra offentlig forvaltning.

Det kontradiktoriske prinsipp
Et grunnleggende krav i vår rettsorden er at domstolene (eller forvaltningen) ikke skal ta avgjørelser uten at berørte parter har muligheten til å gjøre rede for sitt syn. Partene skal kunne gjøre seg kjent i saken, og ha reell mulighet for å imøtekomme med egne synspunkter. I tillegg til at dette er et viktig prinsipp i domstollene, så er dette en av de grunnleggende bærebjælkene et demokrati bygger på.

Prosessuell likestilling mellom partene
Det er ingen tvil om at de ressurser partene kan sette inn i prosessen, i en del saker kan få betydning for sakens utfall. Det innebærer at den ressurssterke part kan ha en fordel sammenliknet med en mer ressurssvak part. Hvordan vårt rettsystem tar høyde for dette er meget variabelt, og varierer med type sak. I konkursbo fremmet  gjennom Tingretten av et forvaltningsorgan (f.eks. Kemneren), har den konkursrammede tilnærmet ingen kontroll over sine rettigheter.

Høyesterett

Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo

Klage & Kontrollinstans ▲

I domstollene føres en klage om domstolens utfall til det overliggende domstolen. For Forliksrådet blir det Tingretten, for Tingretten er det Lagmannsretten. Kun spesielle saker som er av prinsipiell karakter kan ankes til Høyesterett.

Hvis du mener at en dommer overtrer sine plikter som dommer, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, kan du ha rett til å klage til Tilsynsutvalget for dommere.

Mer informasjon ▲

• Forliksrådet
• Domstolene - statistikk, nyheter, avgjørelser, og lenker til domstolene.
• Høyesterett
• Namsfogden - Forliksråd, Namsmannen, hovedstevnevitnefunksjon. De sivile gjøremålene er forøvrig underlagt lensmenn og politistasjossjefer.

Saker ▲

Domenenavn fritt vilt for domstolene - Artikkel i Urett Forvaltning fra 21/12-2009

Sist oppdatert 3. juni 2017

web counter

besøkende siden 10. mai 2011